Språkprofil for FNSP

Det er ditt ansvar å vise leseren hva som er den viktigste informasjonen. Start derfor med den informasjonen som er viktigst for leseren. De viktigste beskjedene må komme klart og tydelig fram. Det gjelder særlig de beskjedene som innebærer at leseren må gjøre noe aktivt. Lenger ned – etter hovedbudskapet og de viktige beskjedene – kan du komme med annen informasjon.

Det viktigste skal komme først. Tittel, ingress og første avsnitt er avgjørende for at leseren finner frem.

Som oftest skriver vi til en konkret målgruppe. Da henvender du deg direkte til leseren ved å bruke personlige pronomen som «du» og «dere». «Du» og «dere» bidrar også til en vennligere og mer imøtekommende tone i teksten, og det er i tråd med hvordan vi ville formulert oss muntlig. Unngå ubestemte pronomen som «man» og «en», siden det kan gjøre det uklart hvem det er som skal gjøre noe. Vi skal i all hovedsak skrive «du» og «vi», «oss» og ikke «pasient» og «sykehuset» eller «helseforetaket» i våre tekster.

Slik: Vi analyserte vannprøvene i mikroskop
Ikke slik: Det ble foretatt en mikroskopisk analyse av vannprøvene.

Det er likevel viktig å vurdere bruk av begrep i hver sak. Ofte er pasientinformasjon ikke bare ment for pasienten. Derfor kan det for mange lesere virke feil at vi skriver «du». Noen ganger egner «pasienten» seg bedre. Hvis vi skriver: «pasienten kan oppleve...», kan dette virke beroligende på leseren når vi omtaler skremmende innhold, men «pasienten» kan i mange tilfeller også virke for formelt.

Et aktivt språk er enklere å lese og forstå enn hvis du bruker passiv form (der subjektet blir utsatt for noe og ikke handler selv). Forklar hvem som gjør hva.

Slik: Du kan klage på behandlingen.
Ikke slik: Denne behandlingen kan påklages.

Tips: Let etter s-endinger og skriv dem om! «Det anmodes om, man henvises til.»

Ønsket om å skrive kort og effektivt fører noen ganger til at budskapet blir redusert til noen få ord. Det kan gjøre budskapet uklart, og en kort tekst kan dermed gå på bekostning av forståeligheten. Du må gjerne skrive kort, men aldri kortere enn at budskapet ditt kommer klart fram.

Pasienter og pårørende skjønner ikke alltid faguttrykkene, men fagfolk skjønner alltid vanlige uttrykk. Bruk norske ord når du skriver på norsk. Unngå stammespråk. Dersom det er nødvendig å bruke vanskelige ord, forklar alltid hva ordene betyr.

Slik: Det er viktig å trene når du kommer hjem etter operasjonen.
Ikke slik: Det er essensielt med vedlikeholdstrening etter hjemkomst.

Når vi kommuniserer med folk som ikke selv er fagpersoner på det aktuelle området, må vi vite at fagbegrep ofte er ukjente og vanskelige å forstå. I disse tilfellene må du sørge for å forklare begrepene eller bruke andre ord. Når du skriver for fagpersoner, er det selvsagt greit å bruke fagbegreper som de er kjent med.

Slik forklarer du faguttrykk: Røntgen av lungene (røntgen thorax) er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen for å kartlegge lungesykdommer.

Vi kommuniserer med alle typer mennesker, både profesjonelle lesere og mindre trente lesere. Noen av leserne har norsk som morsmål, andre har det ikke. I tillegg må vi ha i tankene at mange av leserne våre kan ha lese- og skrivevansker. Dette må vi ta høyde for når vi skriver. Uansett hvem vi skriver for, har leserne lettere for å lese og forstå:

• korte ord framfor lange
• kjente ord framfor uvanlige
• konkrete ord framfor abstrakte

Velg derfor de mest konkrete formene av ordene når du kan. Bruk enkle verb framfor avanserte substantiver. 

Slik: Vurdere
Ikke slik: Foreta en vurdering

Du konkretiserer et substantiv ved å gi det enten en artikkel (en lov) eller en bøyningsendelse (loven). Vi bruker nesten alltid artikkel eller bøyningsendelse når vi snakker, og vi bør derfor bruke det når vi skriver.

Bruk dobbel bestemmelse (denne loven) framfor enkel bestemmelse (denne lov). Enkel bestemmelse henger igjen fra det danske embetsmannsspråket, og bidrar til å gjøre teksten stiv og utdatert.

Slik: Overlege Per Abrahamsen har undersøkt pasienten.
Ikke slik: Overlege Per Abrahamsen har foretatt en undersøkelse av pasienten.

Mange ord har overlevd i skriftspråket selv om de ikke lenger blir brukt muntlig. Ordene har blitt til sjargong som vi gjerne tyr til fordi «det bare er blitt slik». Disse ordene kan gjøre teksten unødvendig stiv og oppstyltet, og i verste fall vanskeligere å forstå. Unngå derfor å bruke gammelmodige ord. Bruk i stedet ord vi bruker i dagligtalen. Vi skal velge norske ord og uttrykksformer.

Slik: «Pasient» og «pasienten døde»
Ikke slik: «Kasus» og «pasienten gikk ad mortem».

Se opp for i forhold til. I forhold til betyr i de aller fleste sammenhenger sammenlignet med. Men uttrykket blir brukt på feil måte og som fyllord av mange. Språkrådet kommer med gode eksempler på feil bruk av i forhold til, og hva vi heller burde si. Ofte kan det fungere fint å si når det gjelder eller med tanke på der du kanskje ellers feilaktig ville brukt i forhold til.

En tekst som flyter godt, veksler mellom lengre og kortere setninger. Sørg likevel for at de lange setningene ikke har mange tillegg og innskudd som gjør det vanskelig for leseren å forstå dem.

Noe av det enkleste du kan gjøre for å få en leservennlig tekst, er å bruke mellomtitler. Mellomtitler gir leseren oversikt over de viktigste punktene i teksten og legger til rette for at hun/han kan skumlese informasjonen. Dessuten blir du som avsender tvunget til å tenke kritisk gjennom strukturen i teksten. Bruk mellomtitler i alle tekster på over en halv side. For at mellomtitlene skal fungere godt, bør de bestå av mer enn bare et stikkord. De må være informative og oppsummere avsnittene.

En overskrift skal si noe om hva teksten tar for seg. Sørg for å gi nok informasjon i overskriften, slik at leseren skjønner hva teksten handler om bare ved å lese overskriften. Både et spørsmål og en setning kan egne seg som overskrift. Skriv meningsfulle overskrifter som inneholder nøkkelord (triggerord) og som skaper interesse. Da vil leseren raskt fange opp hva teksten handler om.

Uthev alltid titler med overskriftsstilene i publiseringsløsningen, ikke bruk «fet skrift».

Del inn teksten i luftige avsnitt. Store tekstblokker er lite leservennlige og gir leseren et inntrykk av at teksten er vanskelig å forstå. Luftige avsnitt bryter derimot opp teksten, slik at det blir lettere å få oversikt. Et luftig avsnitt er på tre til seks linjer. Luftige avsnitt hjelper deg også med å organisere teksten som hører logisk sammen. I tillegg er det lettere å lage en god mellomtittel til et kort og luftig avsnitt.

Punktlister er et nyttig verktøy for å skape oversikt i en tekst. For at en punktliste skal fungere godt, må hvert punkt ha lik form. Det vil si at punktene består av enten fullstendige setninger, kortere fraser eller stikkord. Punktene må heller ikke være for lange. Du skal derfor ikke plassere hele avsnitt i en punktliste – da må du heller skille ut avsnittene med egne mellomtitler.

Sørg også for å ha tegnsettingen på plass:

• Hvis punktene ikke er fullstendige setninger, skal de ha liten forbokstav og ikke punktum til slutt.
• Hvis de er fullstendige setninger, skal de ha både stor forbokstav og punktum.
• Det skal bare være kolon etter innledningsordene dersom det ville vært kolon der i vanlig, løpende tekst

Bindeord og bindestrek forlenger periodene mellom hvert punktum. Og, men, for, komma og tankestreker signaliserer at det er mulig å sette flere punktum i teksten. Punktum øker lesbarheten.

Spar på hjelpeverbene må, skal, vil, bør. Det holder som regel å bruke ett av dem i teksten.
Skriv heller «er» enn «vil være». Ikke skriv «vil måtte være», hvis du kan skrive «kan være».

Slik: På nettsidene våre finner du informasjon om sykdom og behandling.
Ikke slik: På nettsidene våre vil du kunne finne informasjon om sykdom og behandling.

Slik: Tre leger har vurdert saken
Ikke slik: Tre ulike leger har vurdert saken

Skriv «stoppe», «dekke», «ende med» i stedet for «stoppe opp», «dekke opp», «ende opp med». Skriv «det er slik at» i stedet for «det er jo slik at».

Pass på at du har god flyt i teksten. Ikke bruk mange lenker i samme tekst, det kan virke som en «stopper». Hvis du bruker lenker i tekst til andre nettsteder eller dokumenttyper må du huske å bruke Alt tekst!

I løpende tekst skriver vi ut ordene. Du kan bruke velkjente forkortede navn på sykdommer, men skriv den fullt ut første gang den forekommer i teksten. Eksempel: Multippel sklerose (MS)

Vi skriver:

• en til tolv med bokstaver
• fra 13 og videre med tall
• en tredel, ikke 1/3
• prosent, ikke %
• Store tall skrives med mellomrom: 3 500 000.
• Skriv alltid 1970-tallet, ikke 70-tallet eller 80’årene.

Unngå mye bruk av parenteser og anførselstegn. Pass på tegnsettingen. Riktig tegnsetting gjør teksten lettere å lese. Ikke stol blindt på stavekontrollen. Les korrektur og be gjerne en kollega lese gjennom teksten også.

• Bruk tankestrek som sitatstrek, ikke den korte bindestreken.
• Bruk kolon, ikke semikolon.

• Tenk at tittelen skal være enkel. Tittelen på en artikkel skal gi mening selv om den ikke står sammen med en ingress.
• Unngå komma og utropstegn i tittelen.
• Ingressen skal kort summere sakens hovedpoeng og bør ikke være mer enn to setninger. Maks 30 ord – helst under 20.
• Vent med detaljer til brødteksten.

Lenker representerer fordypning og mer informasjon for leseren. For spesialisthelsetjenesten er det også et viktig virkemiddel for å få brukeren til å utføre ønsket handling (for eksempel «bruk av selvbetjeningstjenester»).

Har du mange lenker kan disse samles i bunn av teksten (bruk lenkestilen i løsningen).

• Ved lenker som skal få brukeren til å utføre en handling er det viktig å gjøre setningen aktiv. Vi skriver: «Sjekk dine resepter» – ikke «eResept».
• Vi lenker opp meningsfulle nøkkelord i teksten. Det gjør teksten mer skannbar og enklere å lese.
• Unngå å lenke ikke-konkrete ord som «her» og «les mer». Vi skriver «Slik finner du frem på St. Olav» – ikke «Klikk her for å finne kart».
• Gi brukeren et hint om hvor lenken går. Er det snakk om en ekstern lenke, er det en lenke til et PDF-dokument, en video eller er det en lenke til en side på samme nettsted?
• Vi lenker ikke samme ord flere ganger i samme tekst.

Retningslinjer ved lenker:

• Vi lenker til informasjon som kan gi merverdi til tekstene vi skriver.
• Vi lenker til nøytrale og pålitelige kilder.
• Vi opplyser brukerne om hva slags dokument vi lenker til.

Husk at vi også har et ansvar for de sidene vi lenker til. Vi må derfor prøve å lenke til nettsider av høy kvalitet og uten kommersielle ressurser. Ansvaret strekker seg bare ett nivå nedover. Vi behøver ikke spørre om lov for å lenke til et annet nettsted.